Chapter Text
De er bunnfrosne innen de kommer tilbake til Kollektivet. Isak nøler et øyeblikk; tenk om jentene fortsatt er oppe, men Even legger hånden på skulderen hans.
«Bilen til Sonja er borte, det går bra, lover.» Han kjenner hånden som et brennmerke gjennom genseren lenge etter at den er borte.
På vei opp trappa sklir han på et trinn. Even hogger tak i armen hans, lar hånden gli nedover, fletter fingere deres sammen. Isak er ikke fjorten år lenger. Han burde ikke få pusteproblemer av å holde noen i hånda. Spesielt ikke noen han allerede har klint med, men når han ser opp ser han det nervøse smilet Even sender han. Og han skjønner at han ikke er den eneste her som er ute på ukjent grunn. Han klemmer litt hardere, og slipper ikke.
De lister seg gjennom leiligheten, inn på rommet; Isak først, Even etter. Når han ser sin egen uoppredde seng, bråbremser Isak som om han aldri har sett den før. Dette er nytt. Dette er han, og en gutt, en veldig pen gutt på toppen av alt, og en seng. Isaks seng. Der han sover og noen ganger spiser og av og til (ofte) roter rundt i mørke hjørner av internett og sitt eget hode.
«Hey…» Plutselig er det to sterke armer rundt magen hans. Even kysser han forsiktig på skulderen; pusten hans er varm mot den kalde huden, og Isak grøsser instinktivt.
«Fy faen, du er kald ass.» Isak snur seg rundt, lener hodet litt bakover for å se opp på Even. Han er ikke så veldig mye høyere, men litt. Nok til at Isak føler seg litt som en liten førsteklassing igjen. Merkelig nok plager det han ikke; han liker det faktisk. At Even ikke bare er høyere, men større: hakket bredere, litt mer muskuløs. Han har store, brede hender og er solid tvers igjennom. Det renner hett i Isak ved tanken på å bli holdt nede av Even; store hender rundt livet hans, rundt lår, legger. Tung vekt over han; urealisert styrke; lukten av gutt i nesa.
Han merker han begynner å bli hard i de trange jeansene, og trekker seg raskt unna.
«Skal bare hente noe varme klær.» Han roter rundt i skuffene på kommoden; finner frem joggebukser og gensere.
Når han snur seg tilbake, har Even tatt av seg de våte klærne og sitter på sengekanten i bare bokseren. Knærne hans er blålige av kulde, og han ser plutselig ung ut; milelange bein og bustete hår. Et forsiktig smil. Isak legger fra seg klærne på kommoden, går på ustø bein mot han. Vrenger av seg den våte genseren; den går i gulvet med et plask. Even strekker armene ut etter han, hekter fingrene i beltehempene. Ser opp han under lange øyevipper, og Isak er fortapt. «Er dette ok?» Han kan bare nikke, tørr i munnen.
Varme hender, varm pust. Dempet latter. «Hysj, faen a.»
Et sakte drag fra en joint, delt mellom to.
«Sånn? Er det bra?» Et dempet stønn «Trenger du å spørre, lissom?»
«Nei, ikke der, au!» Rasling i laken, het pust mot svett hud. «Bra nå?» «Så bra, fy faen, så bra.»
Sultne kyss, smale øyne.
«Fy faen, Isak, hvor har du lært det?»
Himmelen utenfor er bleknet til en dyp blå før de sovner, så tett sammenfiltret som noen kan komme.